Generelt om støydempende glass
Utskriftsvennlig format
Ulike glasstyper og konstruksjoner påvirker graden av støydempingen. Vi skal se litt på prinsippene rundt glass og støydemping. Da dette er et til dels komplisert tema anbefaler vi imidlertid at det alltid tas kontakt for rådgivning når man ønsker å bruke glass for å dempe støy.

De støydempende egenskapene kan forbedres ved endring av selve glassemnet og/eller spaltene mellom ett eller flere emner..

Endringer i glassene som bedrer støydempingen

Når man øker glassets tykkelse, blir ruten tyngre og lydbølgene kan ikke sette den like lett i svingning. Glassrutens lyddempingstall øker med 6 dB for hver gang man dobler rutens vekt. 
Det gjelder fra lavfrekvent lyd opp til koinsidens­frekvensen (der den ytre lydens form overensstemmer med glassets egensvingning). Her blir effekten den motsatte. Ettersom tykkere glass er stivere, forringes støydempingen betydelig ved koinsidens. 
Når glasset er tykkere enn 4 mm, bør du forsikre deg om at lyden ikke blir sjenerende pga. koinsidens. Glassrutenes egenfrekvens varierer med tykkelsen. 
I et vindu med like tykke glassruter, svinger rutene i takt. Dette kalles grunnresonans, og forringer støydempingen. Med asymmetri, dvs, med ulike tykkelser på glassene, avtar problemet og vinduets lyddempingstall øker. Dersom flere glass lamineres sammen, slik at man får mindre bøyestivhet, reduseres lydbølgene over ca. 1000 Hz effektivt, da koinsidensfrekvensen flyttes et stykke høyere opp på frekvensskalaen. To 4 mm glass som lamineres sammen, er altså bedre egnet til støydemping av høyfrekvent lyd enn en 8 mm homogen glassrute. For den lavfrekvente lyden opp til ca. 1000 Hz, merkes derimot ingen forbedring.

Øket støydemping ved endring av spalten mellom glassene

Når glassenes tykkelse er gitt, er det avstanden mellom dem som avgjør ved hvilken frekvens grunnresonansen oppstår. Jo større avstand, desto lengre ned i frekvensområdet oppstår resonansen. Ved avstander inntil 20 mm er forbedringen marginal, men ved betydelig større avstand, får man en kraftig forbedring av støydempingen. 

Måletall for støydemping

Vi kan skille mellom lavfrekvente, mellomfrekvente og høyfrekvente støykilder. En gitt glassløsning eller glasskonstruksjon vil ha divergerende dempeeffekter i de forskjellige frekvensområdene. Derfor benyttes ulike benevnelser på dempetallet for å tilkjennegi hvilket frekvensområde dempetallet gjelder for.

Rw brukes når lyden er mellomfrekvent, f.eks. fra landeveis- og togtrafikk. Dersom støyen er lavfrekvent, f.eks. fra by­trafikk med innslag av tungtrafikk, brukes i stedet måletallet RAtr. Internasjonalt (i EN/ISO standarder) brukes Rw sammen med tilpassingstermene C og Ctr innenfor frekvensområdet 100 – 3.150 Hz. De ulike tallene henger sammen på en slik måte at RAtr = Rw + Ctr.
Dersom støykilden er ekstremt lav- eller høy­frekvent kan Ctr hhv. C beregnes for et større frekvensområde, 50 – 5.000 Hz. Da det er vanskeligere å dempe lavfrekvent lyd enn middelfrekvent lyd, blir RAtr alltid mindre enn Rw.

Som nevnt varierer både lydnivået fra støykilden og glassrutens støydempende egenskaper med frekvensen. Derfor burde man måle verdiene over hele spekteret og sammenligne dem med lydnivåkravet ved tilsvarende frekvenser. Dette er et tidkrevende og kostbart arbeid, som krever spesialkompetanse. 

Om valg av støydempende glass

Dempetallene som fremkommer i testrapporter gjelder under ideelle forhold i et testlaboratorie, velg derfor en løsning med minst 3 dB sikkerhets­margin i forhold til det beregnede kravnivået. Det er spesielt viktig når det stilles krav til feltmålinger.

Om plassering

Dype vindusnisjer forringer glassrutens støydempende egenskaper. Derfor bør vinduet plasseres i flukt med veggens ytterkant. Støydempende glasskonstruksjoner basert på PVB laminat vil alltid få redusert dempeeffekt i kaldt vær på grunn av temperaturens påvirkning på PVB folien.